Screening for brystkreft med mammografi

Screening for brystkreft med mammografi

  • Hvilke gagnlige og skadelige virkninger kan screening for brystkreft ha?
  • Hvor mange har nytte av å bli screenet, og hvor mange blir skadet?
  • Hva sier den vitenskapelige litteratur?

Resymé

Da vi første gang publiserte denne brosjyren i 2008, var det med følgende resymé:

"Det kan være fornuftig å delta i screening for brystkreft med mammografi, men det kan også være fornuftig å la være. Det skyldes at screening har både gagnlige og skadelige virkninger.

For å kunne velge riktig, må den enkelte kvinne vite hva som taler for og hva som taler mot screening for brystkreft.

Hvis man screener 2000 kvinner regelmessig i 10 år, vil én av dem ha nytte av screeningen, idet hun vil unngå å dø av brystkreft.

Samtidig vil 10 friske kvinner unødvendig bli oppfattet og behandlet som kreftpasienter som følge av screeningen. Disse kvinnene får fjernet enten en del av brystet eller hele brystet, og får i tillegg ofte strålebehandling og i noen tilfeller kjemoterapi (cellegift).

Dessuten vil omkring 200 friske kvinner oppleve en falsk alarm. Den følelsesmessige belastningen ved falsk alarm kan være stor."

Disse tallene var basert på randomiserte studier av mammografiscreening. Siden disse studiene ble utført, er behandlingen av brystkreft blitt betydelig forbedret. Nyere studier tyder på at screening med mammografi ikke lenger reduserer risikoen for å dø av brystkreft.

Screening medfører at mange friske kvinner blir diagnostisert med brystkreft, selv om de aldri i sin levetid ville ha utviklet symptomer på brystkreft (dette kalles overdiagnostikk). Behandlingen av disse friske kvinnene øker deres risiko for å dø av andre årsaker som f.eks. hjertesykdom eller kreft.

Det synes derfor ikke lenger fornuftig å delta i screening for brystkreft. Faktisk er det slik at ved å unngå mammografiscreening vil kvinner redusere sin risiko for å få en brystkreftdiagnose. Til tross for dette vil noen kvinner fortsatt kunne ønske å delta i screening.